Om Norsk Filmsamlerklubb

Kort og greit: En klubb for filminteresserte, for det meste med medlemmer bosatt i Norge,
men også noen i Sverige og Danmark.

«Filminteressert» sier lite, og vi må derfor se litt på medlemmenes interesseområder.

Et av våre medlemmer i Oslo – som er en av flere som disponerer egen minikino – summerer det ganske bra opp i en annonse for et klubbmøte:

«Kjøp, salg, bytte og auksjon over alt som har med film å gjøre» Det sier det meste.

I grunnen ligger altså en tiltrekning mot mediet film, i første rekke EKTE film, det vil si perforert filmstrimmel, slik alle kinoene brukte for den del år siden.

Her finnes det profesjonelle 16mm formatet som ble brukt av de minste norske lokale kinoene, C-kinoer, i mot-setning til de større kinoene som viste 35mm filmer.

De rene amatørformatene for de som ville filme sjøl, var Dobbel 8 (16mm film som ble splittet i to), super 8 som fornyet bildestørrelsen, og det mere uvanlige 9,5mm. Alle tre formater lever videre også i vår tid, på tross av at de aller fleste har kvittet seg med dyrt utstyr for «ekte» film.

En tid var det storindustri å trekke kopier av innspilte filmer. Markedet for f.eks. super 8 utdrag av lange storfilmer var stort. Kortfilmer med Helan & Halvan var etterspurt. En hver fotoforretning solgte disse små og fargerike eskene, mange drev til og med utleie av filmer. Så kom VHS-kassetten og tok over markedet.

I dag finnes et enormt marked for brukte spillefilmer, utdrag eller for den saks skyld «helaftens», på Super8 og 16mm.

Hvorfor film på spole i steden for plate ???

Her er minst to gode grunner:

• Du får den gode følelsen av å jobbe med mekaniske apparater og et bilde på lerretet som fortsatt er overlegent det digitale på enkelte områder, spesielt dybdevirkning, om vi ser bort fra 3D, forutsatt at du har en god kopi uten for mye skjøter, flekker og striper.
• Det hersker ikke noe fiendskap mellom VHS, LASERDISC, DVD entusiaster og Filmstrimmel-folket: Vi ferdes alle i den samme klubben og har vel dessuten litt av alle formatene i vår egen samling.

Ellers samles det på de forskjellige ting. La meg nevne noen:

Kameraer, framvisere, redigeringsutstyr og diverse tilbehør. Stillbilder, lobby-Cards og plakater. Filmstjernebilder og postkort. Kostymer og rekvisitter brukt i filmer. «Vaskesedler» reklameark, programhefter og brosjyrer. Noteblad med film-musikk og dekorative forsider. Filmmusikk på plater, vinyl, kassetter og CD. Bruksanvisninger, bøker, blader og tidsskrifter.

For å holde kontakt med medlemmene utgir klubben et eget, registrert klubblad, «FILMFORUM» som har eksistert i snart 41 år og har utkommet med over 180 nummer i A4 format og på 32 sider. De fleste på 5 utgaver i året.

Ellers er det naturlig møtevirksomhet, spesielt i området rundt Oslo. Da samles omkring 20 til 25 medlemmer (og noen gjester) bl. a. på Lambertseter gård. Problemet med å møtes privat – som vi fortsatt ofte gjør – er plassen. De fleste har en kjellerstue eller en garasje som er bygget om til kino, og det betyr at plassen ikke er så stor. Enkelte har likevel fått plassert en 35mm kinomaskin – innebygget i et eget maskinrom, eller riktigere, en maskinbod.

Hobbyen gir oss, som dere skjønner, mange alternativer og muligheter, fra en transportabel 8mm framviser til en «ekte» og gammeldags kino.

(Teksten er hentet fra vårt medlemsblad og er en orientering om klubben av Roar O. Ringdahl)